Norge i omstilling - robotene kommer!

Gjengitt som kronikk i Finansavisen 4 juni 2016: Robotene kommer

Robotene vil erstatte nesten halvparten av arbeidsstyrken – de rutinepregede jobbene rammes først. For å unngå masseledighet trenger Norge flere nye lønnsomme bedrifter som kan vokse.

McDonalds kan tilby 100 prosent automatisert produksjon av hamburgere.  Aloft hotell i California har ”ansatt” roboten Botlr som pikkolo. Henn’na Hotel i Japan er bemannet med roboter. Barkunder kan få mikset et utall drinker fra en automat. Domino Pizza har roboter som kjører pizzaene ut til kundene. IBM har utviklet Dr Watson som i stor grad erstatter legen. Eksemplene er mange og konsekvensene påtakelige. Fremtiden er her, men den har en kostnad!

Robotenes effekt på arbeidslivet har to leirer: de som er positive og de som er negative. Jeg er ikke negativ, men bekymret fordi jeg tror at:

• Alle deler av økonomien vil bli påvirket
• Utviklingen er hurtig voksende
• Arbeidstakerne vil være taperne på kort sikt.

De fleste mener at robotene ikke vil være en trussel på kort sikt. Teknologien er fremdeles i utvikling. Men historien har lært oss at all teknologi vil bli standardisert, bli billigere og mer tilgjengelig for et langt større publikum.

Norske ledere har lenge ”ansatt” roboter i produksjonen for å redusere produksjons-kostnadene og i prosessen høyne kvaliteten på de produserte varene. Med våre relativt høye lønnskostnader har dette vært en god investering. Kongsberg Gruppen er et godt eksempel på en virksomhet som har redusert sine produksjonskostnader og økt kvaliteten gjennom økt bruk av industri-roboter. Men nå rettes fokuset mot innovasjon og effektivisering av verdiskapingsprosessen mot kundene: nedstrømsinnovasjoner. Det er da effektene av robotene vil være merkbar - for de ansatte.

Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen 2015 fra SSB var antall heltidssysselsatte i Norge nesten to millioner. Av disse jobber ca 1,2 millioner innen privat tjenesteyting. Tjenesteytende sektor utgjør 70 prosent av BNP og nesten 80 prosent av de fulltidssysselsatte.  Innføring av roboter i denne sektoren vil ha stor betydning for økt produktivitet – noe vi ifølge Produktivitetskommisjonen sårt trenger, og næringslivet responderer. Men robotene spiser seg ikke bare nedover i jobbpyramiden.

Ifølge Financial Times 15 mars 2016 vil 100.000 jurister bli påvirket av automatisering i løpet av de neste årene. Ett av USAs største advokatforetak, Baker & Hostetler, har erstattet 50 konkursadvokater med en robot. Oxford-forskerne Frey og Osborne viste at automatisering gjør at ca 35 prosent av jobben i England er i risikosonen og 47 prosent i USA. President Obama sa i Senatet at de som tjener mindre enn USD20 i timen vil med 83 prosent sjanse bli overflødiggjort. Den Kinesiske produsenten Foxcom som blant annet produserer iPhones har erstattet 60.000 ansatte med roboter. Alle gjør det fordi det er billigere og bedre. I Norge vil en 20 prosent effekt av roboter kunne lede til en fristilling av 240.000 bare innen privat tjenesteyting.  Hvordan skal vi som samfunn forholde oss til dette? Jeg ser tre utfordringer.

1. Beholde flere lønnsomme arbeidsplasser. Men når store virksomheter som for eksempel Posten, Telenor, Statoil, og DNB skalerer ned, skaper dette en utfordring.
2. Flere gründere som lykkes. Men når de fleste gründerne er borte (konkurs eller nedlagt) etter kort tid og de få som lykkes har et begrenset behov for ansatte, har vi en utfordring.
3. Økt utdanning som beskyttelse mot robotene. Men hva hjelper det å dytte flere oppover i organisasjonene når det på toppen av pyramiden er begrenset plass?

Av dette ser jeg tre løsninger som må jobbes med parallelt.

1. Redusere skatten på arbeidskraft. Norske lønninger er relativt høyere enn land vi konkurrerer med. En reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville derfor redusere automatiserings-incentivet noe.
2. Øke studentenes kunnskap gjennom nye utdanningsprogrammer om hvordan bedre lykkes med å etablere nye lønnsomme bedrifter som kan skalere opp og sysselsette mange.    
3. Forske på innovasjon og entreprenørskap som grunnlag for at langt flere gründere lykkes gjennom Norges Forskningsråds SFI-ordning.    

De nye høy-utdannede må søke jobb inn i nyetablerte virksomheter eller skape sin egen arbeidsplass – som er risikabelt og krever sterk motivasjon og gode forutsetninger. Gründeren bak den norske oppstarts suksessen Gelato Group, Henrik Müller-Hansen, traff spikeren på hodet i et NHH-foredrag: « Å investere i neste generasjon av entreprenørers utdanning er den beste investeringen vi kan gjøre i dette landet».