Den pågående Krohn Traaseths Tinteguri-Gate reiser et prinsipielt spørsmål om lederblogger: skal ledere blogge for å fremme egne saker på egne eller firmaet vegner eller skal de dele sine unike erfaringer til andre s lærdom?
Noen ledere er mer synlige enn andre og noen ledere er mer reflekterte enn andre. Det gjør at mens noen opparbeider seg et publikum over tid fordi de er verd å lytte til, er det andre som får et stort publikum fordi de er synlig gjennom de posisjonene de besitter. Ureflekterte ledere, uavhengig av synlighet, er absolutt irrelevante. Men reflekterte ledere er verd å lytte til.
I Tinteguri-Gate har vi sett og opplevd en svært aktiv bruk av sosiale media. Slik sett står Krohn Traaseth for noe nytt. Tinteguri var en nye stemme da hun var leder av HP - en stemme hun valgte å ta med seg inn i Innovasjon Norge. Twitter-kontoen hennes blusset opp med personlig og jobbrelatert innhold da hun tiltrådte Innovasjon Norge. Begge kanaler ble brukt i promoveringen av hennes bok.
Alt dette står i kontrast til hva lederguruen Jim Collins hevder i best-selger boken "Built to Last" hvor han hevder at de beste lederne som utvikler bærekraftige bedrifter er 1) rekruttert internt og 2) arbeider i det stille for å gjøre bedriften bedre.
Jeg har ikke gjort noen analyser av hvordan norske lederblogger fordelere seg i denne synlig/usynlig - reflekter/ureflektert matrisen, men inntrykket som dannes er at lederblogger ikke er direkte "Kiosk-veltere".
Noen ganger slår det meg at for noen ledere fungerer bloggen og all annen sosialemedia engasjement enten som en ren markedsføringskanal for egen virksomhet eller som en markedsføringskanal for å øke sin egen markedsverdi. Slike ledere støyer. Andre ledere deler med sine lesere, og inviterer til dialog, velbegrunnede observasjoner eller erfaringer av prinsipiell karakter.
En gylden regel i all skriving og kommunikasjon er at man bør ha noe å fortelle som (mange) andre vil kunne ha glede av å bruke sin tid på å lese og lære av. Da skal man tenke seg nøye om før man setter pennen ned på papiret. Men i dagens digitale verden med lett tilgang til et tastatur og internett kan man fort fristes til å sette tanker ned på papiret som er mer drevet av følelser og emosjoner enn et gjennomtenkt budskap.
Hva er moralen?
Ledere som deler med seg og som er verd å lære av er et aktivum for selskapet, de ansatte og eierne. Det motsatte er synlige ledere som støyer. Her ødelegger de ikke bare for seg selv, men de forringer organisasjonskulturen og kan i verste fall redusere publikums holdning til selskapet. Det er ikke noe eierne er tjent med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar