fredag 18. august 2017

Effekten av Innovasjon Norge - the sequel

Publisert som innlegg i Finansavisen 14 august

Skrevet sammen med Seidali Kurtmollaiev, Postdoc NHH og Line Lervik-Olsen, professor BI/ professor 2 NHH. Alle tilknyttet Center for Service Innovation (CSI) ved NHH

Spesialrådgiver Pål Aslak Hungnes, Innovasjon Norge (IN), spør i sitt innlegg på Innovasjonsbloggen 24 juli: Skaper Innovasjon Norge verdier som står i forhold til innsatsen? I følge Hungnes er det vanskelig eller umulig å besvare spørsmålet fordi ”effektene i bedriftene ikke er den viktigste effekten av innovasjon – det er ringvirkningene i form av spredning av kompetanse og FoU som betyr mest samfunnsøkonomisk.”

Vi er enig med Hungnes i at det er vanskelig å måle nettoeffekten av INs innsats. Men i påvente av den perfekte estimeringen kan vi ikke innvilge IN amnesti fra effektmålinger. Til det er innovasjonsarbeidet for viktig og mye er ugjort. La oss utdype.

I den årlige målingen Global Innovation Index er Norge rangert som nummer 19 av 127 land – opp tre plasser fra 2016. Sverige, Danmark og Finnland er rangert på hhv andre, sjette, og åttende plass. I forhold til våre naboer er Norge ikke særlig innovativ. IN er ikke ansvarlig for denne prestasjonen.

Vårt utgangspunkt er to erkjennelser: nasjoner er ikke innovative. Bedriftene i nasjonen er. Eksperter er ikke de beste dommerne av innovasjoner. Kundene er. Riktig analysenivå er dermed bedrifter og kunder.

Effekten av INs innsats for å gjøre bedriftene mer effektive eller styrke markedstilbudet skal lede til en eller flere resultater: for eksempel hjelpe bedriftene til å bli å bli mer lønnsomme, vokse, skape nye arbeidsplasser, eller bidra til at flere entreprenører lykkes. I dag har Brønnøysundregistrene, Oslo børs, eller SSB data på utviklingen i disse resultatmålene over tid. Selv om målene er ulike, har de en ting felles: tilfredse og lojale kunder driver lønnsomhet, vekst og aksjekurs.

I tråd med dette og vårt utgangspunkt foreslår vi to måter å måle effektene av bedriftenes og INs, prestasjoner. I dette perspektivet er det kundene av bedriftene og brukerne av IN som er prinsipaler som engasjerer bedriftene og IN til å gjøre en jobb for dem. Hvor godt denne jobben gjøres, er det som skal måles.

Norsk Innovasjonsindeks ved Norges Handelshøyskole måler årlig kundenes (prinsipalenes) opplevelse av endringer i bedriftenes (agentenes) markedstilbud. Dersom den aggregerte innovasjonsscoren for alle bedrifter i alle bransjer utvikler seg positivt over tid, betyr det at Norge som nasjon har blitt mer innovativ.

På samme måte kan man, for å måle effekten av IN innsats, måle brukernes tilfredshet med INs tjenester og deres innovasjonsevne. Velprøvde måleinstrumenter finnes for begge målingene. Høy og stigende kvalitet- og innovasjonsscore over tid tyder på at IN gjør en god jobb for dem de er satt til å betjene.


IN, med sin nye leder, har evnet å bli langt mer synlig i mediebildet. Det er prisverdig. I tillegg til denne merkevarebyggingen, foreslår vi at ledelsen jobber aktivt med å kommunisere INs mandat og hva de gjør for å nå de ulike målene med hvilke midler.  Transparens og synlighet er gode bidrag for å få frem innen hvilke rammer IN arbeider slik at kunder og samfunnet bedre kan vurdere effektene.